turkis
Betydning og eksempler
substantiv
Et blågrønt eller lyseblått, gjennomskinnelig mineral som brukes som smykkestein.
- Hun fikk en ring med en turkis i gave.
adjektiv
Som har en farge mellom blått og grønt; blågrønn.
- Hun hadde på seg en turkis kjole.
Bøyning av turkis
- entall, ubestemt
- turkis
- entall, bestemt
- turkisen
- flertall, ubestemt
- turkiser
- flertall, bestemt
- turkisene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- turkis
- positiv, flertall
- turkise
- positiv, bestemt, entall
- turkise
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- turkist
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «turkis». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.