tutel
Betydning og eksempler
substantiv
En tutors myndighet over en person eller personens forhold; vergemål.
- Hun fikk ansvaret for barnets tutel.
Bøyning av tutel
- entall, ubestemt
- tutel
- entall, bestemt
- tutelet
- flertall, ubestemt
- tutel / tuteler
- flertall, bestemt
- tutela / tutelene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tutel». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.