Ordliste > t > tutling
tutlingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Tutlingen i klassen var veldig høylytt.
Tutlingen er en populær leke.
Tutlinga mellom oss var veldig hyggelig.
Substantiv
Grunnform: tutling
- tutling (ubestemt entall)
- tutlinga (bestemt entall)
- tutlingen (bestemt entall)
- tutlinger (ubestemt flertall)
- tutlingene (bestemt flertall)
- Tutlinga refererer til en prat eller samtale som er lett og uformell, ofte preget av småprat eller overfladisk diskusjon. Det kan være en samtale mellom venner eller bekjente, eller en uformell samtale på arbeidsplassen eller i en sosial sammenheng.
Tutlingene i klassen var veldig høylytte.
Tutlingen i klassen var veldig høylytt.
Det var mange tutlinger i klassen.
Han var en tutling som alltid klaget.
Barna leker med tutlingene.
Tutlingen er en populær leke.
Vi har mange tutlinger hjemme.
Et tutling er en morsom ting.
Jeg har hørt mange tutlinger i løpet av dagen.
Tutlinga mellom oss var veldig hyggelig.
Det var mange tutlinger på festen.
Jeg hadde en fin tutling med henne.
