tvangsgifte
Betydning og eksempler
verb
Å tvinge noen til å inngå ekteskap.
- Hun ble tvangsgiftet mot sin vilje.
substantiv
Et ekteskap som en person er tvunget til å inngå.
- Hun fortalte at familien hadde utsatt henne for et tvangsgifte.
Bøyning av tvangsgifte
- verb · infinitiv
- tvangsgifte
- verb · presens
- tvangsgifter
- verb · infinitiv, passiv
- tvangsgiftes
- verb · presens, passiv
- tvangsgiftes
- verb · preteritum
- tvangsgifta / tvangsgiftet
- verb · perfektum partisipp
- tvangsgifta / tvangsgiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tvangsgifta / tvangsgiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tvangsgifta / tvangsgiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tvangsgifta / tvangsgiftete / tvangsgiftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tvangsgifta / tvangsgiftete / tvangsgiftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tvangsgiftende
- verb · imperativ
- tvangsgift
- entall, ubestemt
- tvangsgifte
- entall, bestemt
- tvangsgiftet
- flertall, ubestemt
- tvangsgifter
- flertall, bestemt
- tvangsgifta / tvangsgiftene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tvangsgifte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.