tvile

Verb i grunnform.

Jeg begynner å tvile på om jeg har gjort riktig.

Verb

Grunnform: tvile

• tviler (presens)
• tvilte (preteritum)
• har tvilt (perfektum)
• tvile (infinitiv)

1. Å være usikker på noe; å ha tvil eller usikkerhet om sannheten eller gjennomførbarheten av noe.

Jeg begynner å tvile på om jeg har gjort riktig.

Jeg har tvilt på om jeg har gjort riktig hele tiden.

Jeg tviler på om dette er sant.

Jeg tvilte på om jeg skulle gå eller ikke.

Synonymer til tvile

• usikkergjøre
• betvile
• mistenkeliggjøre
• syvte
• vavle
• betvile
• tvil
• usikkerhet
• blakke
• anfekta
• tøv
• tøven
• mistroa

Antonymer til tvile

• håpe
• garantere
• fastslå
• bestemme
• beslå
• døme
• fastslås
• besluttes
• beslutta
• beslått
• torde
• Sikkerhet
• visshet
• assurer
• garanteres
• meine
• mena
• håpa
• overbevises
• konkluder
• avgiærde

Relaterte til tvile

• mistru
• usikker
• tvilende
• betvilende

På andre språk

• doubt English
• question of doubt English
• a state of doubt or uncertainty English
• to look at something with skepticism English
• state of uncertainty English
• area of uncertainty English
• crucial question English
• lack of faith English