tving
tving er en bøyningsform av tvinge.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
presse, skyve eller bøye noe ved hjelp av fysisk makt.
- Hun måtte tvinge døra opp med begge hendene.
verb · imperativ
få noen til å handle mot sin vilje eller sitt ønske, eller selv gjøre noe man egentlig ikke vil, ved å bruke tvang eller press.
- Foreldrene prøvde å tvinge barnet til å spise opp.
verb · imperativ
få et bestemt resultat ved å bruke makt eller pressmidler.
- Etter lange forhandlinger klarte de å tvinge fram et svar.
Bøyning av tvinge
- verb · infinitiv
- tvinge
- verb · presens
- tvinger
- verb · infinitiv, passiv
- tvinges
- verb · presens, passiv
- tvinges
- verb · preteritum
- tvang
- verb · perfektum partisipp
- tvunget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tvunget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tvunget / tvungen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tvungne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tvungne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tvingende
- verb · imperativ
- tving
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tving». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.