Ordliste > t > tydning
tydningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Tydningen av symbolet var vanskelig.
Substantiv
Grunnform: tydning
- tydning (ubestemt entall)
- tydningen (bestemt entall)
- tydninger (ubestemt flertall)
- tydningene (bestemt flertall)
- Tydning refererer til handlingen å tolke eller forklare betydningen av noe, ofte i sammenheng med tekster eller symboler. Dette kan innebære å finne mening i en tekst, å forstå symboler eller å tolke kunst.
Bokene handler om tydningene av gamle tekster.
De forskjellige tydninger av diktet var interessante.
Det finnes mange tydninger av denne teksten.
Hun arbeider med tydning av gamle tekster.
Jeg leter etter en tydning av dette ordet.
Tydningen av symbolet var vanskelig.
Tydningene av billedene ble diskutert i klassen.
