Ordliste > t > tydning
tydningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Tydningen av symbolet var vanskelig.
Substantiv
Grunnform: tydning
- tydning (ubestemt entall)
- tydningen (bestemt entall)
- tydninger (ubestemt flertall)
- tydningene (bestemt flertall)
- Tydning refererer til handlingen å tolke eller forklare betydningen av noe, ofte i sammenheng med tekster eller symboler. Dette kan innebære å finne mening i en tekst, å forstå symboler eller å tolke kunst.
Hun arbeider med tydning av gamle tekster.
Tydningen av symbolet var vanskelig.
De forskjellige tydninger av diktet var interessante.
Tydningene av billedene ble diskutert i klassen.
Bokene handler om tydningene av gamle tekster.
Det finnes mange tydninger av denne teksten.
Jeg leter etter en tydning av dette ordet.
