tyngde

Denne ordformen har flere mulige opphav: tyngde og tynge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tyngde

1. substantiv

   Kraften noe hviler mot underlaget med, eller hvor tungt det er.

   • Tyngden av snøen fikk taket til å gi etter.

2. substantiv

   I fysikk: kraften som trekker en gjenstand mot et himmellegeme, for eksempel jorda.

   • I fysikktimen regnet klassen ut tyngden som virker på en gjenstand.

3. substantiv

   Trykk eller ettertrykk, for eksempel på en stavelse i uttalen.

   • Hun la tyngden på første stavelse da hun uttalte ordet.

4. substantiv

   En tung følelsesmessig byrde eller belastning.

   • Etter hvert kjente han tyngden av ansvaret for familien.

5. substantiv

   Stor vekt eller betydning som noe har eller blir tillagt, eller autoritet og troverdighet i det som blir framført.

   • Uttalelsen fikk ekstra tyngde da flere fagfolk støttet den.

6. substantiv

   I bestemt form entall: mesteparten eller den største delen av en mengde.

   • Tyngden av kundene kom til butikken om morgenen.

Bøyning av tyngde

entall, ubestemt

tyngde

entall, bestemt

tyngden

flertall, ubestemt

tyngder

flertall, bestemt

tyngdene

tyngde er en bøyningsform av tynge.

Betydninger av tynge

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Være eller gjøre tung, slik at noe presses ned av tyngden.

   • Snøen tynget ned strømledningen.

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Være en belastning eller plage for noen, eller hvile tungt på dem.

   • Den tyngende gjelden gjorde det vanskelig for familien å få endene til å møtes.

3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gjøre noe vanskeligere å følge eller forstå.

   • De mange faguttrykkene tynger framstillingen.

Bøyning av tynge

verb · infinitiv

tynge

verb · presens

tynger

verb · infinitiv, passiv

tynges

verb · presens, passiv

tynges

verb · preteritum

tynga / tynget / tyngde

verb · perfektum partisipp

tynga / tynget / tyngd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tynga / tynget / tyngd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tynga / tynget / tyngd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tynga / tyngete / tyngde / tyngede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tynga / tyngete / tyngde / tyngede

verb · adjektiv, presens partisipp

tyngende

verb · imperativ

tyng

Oppdatert 2026-10-14.