typer

typer er en bøyningsform av type.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Fastslå hvilken type noe tilhører; typebestemme.

   • Laboratoriet typet smittestoffene for å finne ut hvilke varianter som var til stede.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn; også en typisk representant for en slik kategori.

   • Butikken hadde flere typer ost i disken.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Person som regnes som en typisk representant for en gruppe eller kategori.

   • Han er en ledertype som trives med å ta ansvar.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Særegen, ofte forenklet personskikkelse i litteratur, film eller lignende.

   • I romanen skapte forfatteren en gjenkjennelig type som alltid satte egne behov først.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   Kar eller fyr, gjerne med påfallende trekk.

   • Det sto en mistenkelig type utenfor butikken og fulgte med på kundene.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Mannlig kjæreste.

   • Hun spurte om typen hennes ville bli med på tur.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   I typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn brukt til å trykke på papir eller lignende; også et trykt skrifttegn.

   • Overskriften var satt med fete typer.

Bøyning av type

verb · infinitiv

type

verb · presens

typer

verb · infinitiv, passiv

types

verb · presens, passiv

types

verb · preteritum

typa / typet

verb · perfektum partisipp

typa / typet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

typa / typet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

typa / typet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

typa / typete / typede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

typa / typete / typede

verb · adjektiv, presens partisipp

typende

verb · imperativ

typ

entall, ubestemt

type

entall, bestemt

typen

flertall, ubestemt

typer

flertall, bestemt

typene

Oppdatert 2026-10-14.