En tilstand preget av mangel på verdighet eller respekt; et uttrykk for uverdig eller respektløs oppførsel.

Substantiv i bestemt form, entall.
Uærbødigheten hennes var tydelig.
Substantiv
Grunnform: uærbødighet
Hun ble straffet for sine uærbødighetene.
Uærbødigheten hennes var tydelig.
Det var mange uærbødigheter i talen.
Uærbødighet er en dårlig egenskap.
Hun viste uærbødighet mot sine eldre.
De viste flere uærbødigheter mot sine lærere.
Uærbødighetene deres ble straffet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uærbødigheten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















