
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De fikk flere ubebudelser til arrangementet.
Substantiv
Grunnform: ubebudelse
Hun fikk en ubebudelse til festen.
Ubebudelsen var en overraskelse.
De fikk flere ubebudelser til arrangementet.
Ubebudelsene var et resultat av en misforståelse.

















