uførhet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å ha nedsatt funksjonsevne i en slik grad at man er ufør.
- Etter sykdommen gjorde uførheten det vanskelig for henne å utføre arbeidsoppgavene sine.
Bøyning av uførhet
- entall, ubestemt
- uførhet
- entall, bestemt
- uførheten / uførheta
- flertall, ubestemt
- uførheter
- flertall, bestemt
- uførhetene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uførhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.