Ordliste > u > uformellhet
uformellheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Uformellheten i samtalen var noe hun likte.
Substantiv
Grunnform: uformellhet
- uformellhet (ubestemt entall)
- uformellheten (bestemt entall)
- uformellheter (ubestemt flertall)
- uformellhetene (bestemt flertall)
- Uformellhet er en egenskap ved en samtale eller en situasjon som kjennetegnes av mangel på formalitet og stivhet. Det kan være en samtale mellom venner eller en uformell møte på jobben.
Hun likte uformellheten i samtalen.
Uformellheten i samtalen var noe hun likte.
De hadde flere uformellheter i samtalen.
Uformellhetene i samtalen var noe de hadde flere av.
