
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble kritisert for sin uforsagthet.
Uforsagthet kan føre til negative konsekvenser.
Substantiv
Grunnform: uforsagthet
Hun ble kritisert for sin uforsagthet.
Uforsagtheten hennes førte til mange problemer.
De har begått mange uforsagtheter i løpet av årene.
Uforsagthetene deres har ført til mange konflikter.
Uforsagthetene hans førte til mange problemer.
Uforsagtheten hennes var årsaken til ulykken.
Mange mennesker lider av uforsagtheter i hverdagslivet.
Uforsagthet kan føre til negative konsekvenser.

















