
Substantiv i bestemt form, flertall.
Uforskammethetene deres var tydelige.
Uforskammethetene hans var godt kjent.
Substantiv
Grunnform: uforskammethet
Hun ble kritisert for sin uforskammethet.
Uforskammetheten hennes var tydelig.
De ble kritisert for sine uforskammetheter.
Uforskammethetene deres var tydelige.
Uforskammethetene hans var godt kjent.
Uforskammetheten hans var godt kjent.
Han hadde mange uforskammetheter.
Han hadde en uforskammethet som var godt kjent.

















