
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for uforkrankenhet.
Substantiv
Grunnform: uforskrankenhet
Hun ble anklaget for uforkrankenhet.
Uforkrankenheten hennes ble avslørt.
De ble anklaget for flere uforkrankenheter.
Uforkrankenhetene deres ble avslørt.

















