uforskyldt
Betydning og eksempler
adjektiv
Som en person ikke selv har skyld i eller ansvar for.
- Hun ble uforskyldt arbeidsledig da butikken måtte stenge.
adjektiv
Som noen ikke har gjort seg fortjent til.
- Han fikk uforskyldt ros for arbeidet kollegaen hadde gjort.
Bøyning av uforskyldt
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- uforskyldt
- positiv, flertall
- uforskyldte
- positiv, bestemt, entall
- uforskyldte
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- uforskyldt
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uforskyldt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.