ufred
Betydning og eksempler
substantiv
Væpnet strid mellom parter eller land; krig.
- Ufred brøt ut mellom de to landene.
substantiv
Uenighet eller fiendskap mellom mennesker eller grupper.
- Det oppstod ufred i familien etter krangelen.
substantiv
Uro som forstyrrer roen eller ordenen på et sted.
- Høy musikk skapte ufred i lokalet.
substantiv
Indre uro eller nervøsitet.
- Hun kjente en uforklarlig ufred før møtet.
Bøyning av ufred
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ufred». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.