ufredelig
Betydning og eksempler
adjektiv
Preget av strid, bråk eller uro.
- Det var en ufredelig tid i bygda, med stadig krangling og uro.
adjektiv
Om en person: kamplysten, uvillig til å gi seg i en konflikt eller tilbøyelig til å krangle og lage bråk.
- Han ble ufredelig da naboen ba ham dempe musikken.
Bøyning av ufredelig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ufredelig
- positiv, flertall
- ufredelige
- positiv, bestemt, entall
- ufredelige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- ufredelig
- Ordform
- ufredeligere
- ubestemt
- ufredeligst
- bestemt
- ufredeligste
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ufredelig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.