ufullkommenhet
Betydning og eksempler
substantiv
det å ikke være fullkommen eller helt uten mangler
- Hun godtok sin egen ufullkommenhet og sluttet å prøve å gjøre alt perfekt.
substantiv
en mangel, feil eller skavank ved noen eller noe
- Han sluttet å pirke i andres ufullkommenheter og så heller på det de fikk til.
Bøyning av ufullkommenhet
- entall, ubestemt
- ufullkommenhet
- entall, bestemt
- ufullkommenheta / ufullkommenheten
- flertall, ubestemt
- ufullkommenheter
- flertall, bestemt
- ufullkommenhetene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ufullkommenhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.