Ordliste > u > ufys
ufysen
Substantiv i bestemt form, entall.
Ufysen ble kastet ut av baren.
Substantiv
Grunnform: ufys
- ufysen (bestemt entall)
- ufysar (ubestemt flertall)
- ufysane (bestemt flertall)
- ufys (positiv)
- ufysere (komparativ)
- ufysest (superlativ)
- En ufys er en person som avviser sosiale normer og kan oppfattes som ubehagelig. Dette kan inkludere å være respektløs, uanstendig eller å oppføre seg på en måte som er støtende for andre.
De er en gjeng ufysar.
Det var en ufyse opplevelse.
Dette er det ufyseste jeg noen gang har sett.
Dette er ufyser enn det jeg så i går.
Han er en ufys.
Ufysane ble arrestert av politiet.
Ufysen ble kastet ut av baren.
