Ordliste > u > ugjerning
ugjerning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En ugjerning kan ha alvorlige konsekvenser.
En slik ugjerning kan ha alvorlige konsekvenser.
En ugjerning kan ha store konsekvenser.
Hun hadde begått en ugjerning.
Hun ble anklaget for en ugjerning.
Substantiv
Grunnform: ugjerning
- ugjerning (ubestemt entall)
- ugjerningen (bestemt entall)
- ugjerninga (bestemt entall)
- ugjerninger (ubestemt flertall)
- ugjerningene (bestemt flertall)
- Ugjernings er en handling som er ulovlig eller uetisk, og som kan ha alvorlige konsekvenser for den som begår den.
Politiet etterforsker ugjerningene.
Ugjerningen ble begått i natt.
Det har vært flere ugjerninger i området.
En ugjerning kan ha alvorlige konsekvenser.
En slik ugjerning kan ha alvorlige konsekvenser.
Ugjerningen har vakt stor oppmerksomhet i media.
Slike ugjerninger kan føre til straff.
Ugjerningene har blitt grundig etterforsket.
Ugjerningene var mange og alvorlige.
Ugjerningen var en stor feil.
Det var mange ugjerninger i løpet av året.
En ugjerning kan ha store konsekvenser.
Ugjerningene hennes ble aldri glemt.
Ugjerninga hennes ble aldri glemt.
Hun hadde begått mange ugjerninger.
Hun hadde begått en ugjerning.
Hun ble anklaget for en ugjerning.
Ugjerningen ble avdekket etter en lang etterforskning.
Politiet etterforsker flere ugjerninger.
Ugjerningene ble begått av en gruppe mennesker.
Ugjerningen var meget alvorlig.
Ugjerningene var meget alvorlige.
Mange ugjerninger kan føre til store problemer.
Ugjerningen førte til en stor skandale.
Ugjerninger kan føre til rettslige konsekvenser.
Ugjerningene førte til en stor debatt.
