Ukjømmhet betyr nådeløshet eller grusomhet, og brukes ofte til å beskrive noen som viser liten eller ingen medfølelse eller omtanke for andre.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Ukjømmhetene deres var overveldende.
Substantiv
Grunnform: ukjømmhet
Hun viste ukjømmhet mot sine fiender.
Ukjømmheten hennes var kjent av alle.
De hadde flere ukjømmheter mot oss.
Ukjømmhetene deres var overveldende.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ukjømmhetene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















