umyndiggjøre
Betydning og eksempler
verb
Erklære noen juridisk ute av stand til å ivareta sine egne interesser.
- Hun ble umyndiggjort etter at demensen gjorde det umulig for henne å ta vare på økonomien sin.
verb
Frata noen makt eller mulighet til å handle selvstendig.
- De mange reglene umyndiggjør beboerne og lar dem ikke bestemme over sin egen hverdag.
Bøyning av umyndiggjøre
- verb · infinitiv
- umyndiggjøre
- verb · presens
- umyndiggjør
- verb · infinitiv, passiv
- umyndiggjøres
- verb · presens, passiv
- umyndiggjøres
- verb · preteritum
- umyndiggjorde
- verb · perfektum partisipp
- umyndiggjort
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- umyndiggjort
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- umyndiggjort
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- umyndiggjorte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- umyndiggjorte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- umyndiggjørende
- verb · imperativ
- umyndiggjør
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «umyndiggjøre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.