Ordliste > u > understatement
understatement
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var et understatement å si at hun var fornøyd.
Substantiv
Grunnform: understatement
- understatement (ubestemt entall)
- understatementet (bestemt entall)
- understatements (ubestemt flertall)
- understatementene (bestemt flertall)
- Understatement er en talemåte der man uttrykker noe på en nedtonet eller beskjeden måte, ofte for å skape en ironi eller for å undervurdere situasjonen. Det kan være en måte å uttrykke seg på som er motsatt av overdrivelse eller hyperbol.
Understatementene i talen var åpenbare.
Understatementet i setningen var ironisk.
Han brukte ofte understatements i sine tekster.
Det var et understatement å si at hun var fornøyd.
