Ordliste > u > undervurdere
undervurdere
Verb i grunnform.
Jeg prøver å ikke undervurdere noen.
Jeg prøver å ikke undervurdere situasjonen.
Jeg prøver å unngå å undervurdere situasjonen.
Verb
Grunnform: undervurdere
- undervurderer (presens)
- undervurderte (preteritum)
- har undervurdert (perfektum)
- undervurdere (infinitiv)
- undervurderende (positiv)
- mer undervurderende (komparativ)
- mest undervurderende (superlativ)
- Undervurdere betyr å vurdere noe som mindre viktig eller alvorlig enn det faktisk er.
Jeg prøver å ikke undervurdere noen.
Hun undervurderer seg selv.
De undervurderte ham.
Jeg har undervurdert denne oppgaven.
Jeg prøver å ikke undervurdere situasjonen.
Jeg undervurderte henne i går.
Jeg har undervurdert ham flere ganger.
Jeg undervurderer deg nå.
Han hadde en undervurderende holdning til kvinnelige ledere.
Hun var mer undervurderende enn han hadde ventet.
Dette var den mest undervurderende kommentaren jeg hadde hørt.
Jeg prøver å unngå å undervurdere situasjonen.
Jeg undervurderte situasjonen.
Jeg har undervurdert situasjonen flere ganger.
Jeg undervurderer situasjonen nå.
