Ordliste > u > ungdommelighet
ungdommelighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en ungdommelighet som er svært tiltalende.
Hun hadde en aura av ungdommelighet rundt seg.
Substantiv
Grunnform: ungdommelighet
- ungdommelighet (ubestemt entall)
- ungdommeligheten (bestemt entall)
- ungdommeligheter (ubestemt flertall)
- ungdommelighetene (bestemt flertall)
- Ungdommelighet er en kvalitet som kjennetegner ungdom, og kan være en tilstand av ånd og kropp. Det kan være en følelse av friskhet, energi og vitalitet, og kan også være en måte å være på som er åpen, nysgjerrig og villig til å lære og utforske.
Hun har en ungdommelighet som er svært tiltalende.
Ungdommeligheten hennes er noe som inspirerer mange.
De har mange ungdommeligheter som gjør dem spesielle.
Ungdommelighetene deres er noe som skal bli husket.
Hun hadde en aura av ungdommelighet rundt seg.
Ungdommeligheten hennes var inspirerende.
De to kvinnene hadde forskjellige nivåer av ungdommeligheter.
Ungdommelighetene deres var påfallende.
