unnfallenhet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å vegre seg for å ta stilling eller handle, særlig når det krever fasthet eller mot.
- Hun ble kritisert for unnfallenhet da hun ikke grep inn mot den urettferdige behandlingen.
Bøyning av unnfallenhet
- entall, ubestemt
- unnfallenhet
- entall, bestemt
- unnfallenheta / unnfallenheten
- flertall, ubestemt
- unnfallenheter
- flertall, bestemt
- unnfallenhetene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «unnfallenhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.