Ordliste > u > unnlatelse
unnlatelsen
Substantiv i bestemt form, entall.
Unnlatelsen førte til en stor skade.
Unnlatelsen førte til store problemer.
Substantiv
Grunnform: unnlatelse
- unnlatelse (ubestemt entall)
- unnlatelsen (bestemt entall)
- unnlatelser (ubestemt flertall)
- unnlatelsene (bestemt flertall)
- Unnlatelse refererer til handlingen av å unngå eller la være å gjøre noe som burde ha blitt gjort, ofte med følger eller konsekvenser. Dette kan være en bevisst eller ubevisst handling, og kan ha ulike årsaker og konsekvenser.
Unnlatelsene hadde alvorlige konsekvenser.
Unnlatelsen førte til en stor skade.
Det var flere unnlatelser som førte til ulykken.
En unnlatelse kan ha store konsekvenser.
Unnlatelsen førte til store problemer.
Det var flere unnlatelser som ble gjort.
En unnlatelse kan ha store følger.
