unnskyld

Verb i grunnform.

Verb

Grunnform: unnskyld

• unnskylder (presens)
• unnskyldte (preteritum)
• har unnskyldt (perfektum)
• unnskyld (infinitiv)

1. Å be om tilgivelse eller unnskyldning for en feil eller ubehagelig situasjon.

Synonymer til unnskyld

• ansvarsfrihet
• unnskylde
• beklager
• unnskylder
• forsøker å rette opp
• unnskyldningenes
• unnskyldning
• forlattelse
• forgivelseserklæring
• unnskyldningens
• tilgiver

Antonymer til unnskyld

• reseptivitet
• ignorerer
• nekter
• begjærlige
• deltakerplikt
• syndebeklagelse

Relaterte til unnskyld

• ljuges
• ansvarsvegring
• unnskylighet
• tilgivelse
• unnskyldning
• feil
• ubehagelig situasjon
• beklagd
• tilgivelig
• unnasluntring
• bortforklart
• forjettelsens
• ikkekalleliste
• forgivelse
• fritakelsens
• forutanelsens
• bortforklarende
• skulkeres
• forgavende
• tilgiv
• fraværighet
• forsoningsgest
• forladelse

På andre språk

• apologize English
• show consideration or respect English
• to apologize for a mistake or unpleasant situation English