Ordliste > u > unntak
unntaket
Substantiv i bestemt form, entall.
Unntaket i denne regelen er viktig å huske.
Unntaket bekrefter regelen.
Dette er et unntaket.
Unntaket er gjort.
Substantiv
Grunnform: unntak
- unntaket (bestemt entall)
- unntak (ubestemt flertall)
- unntakene (bestemt flertall)
- unnatakene (bestemt flertall)
- unntaker (presens)
- unntok (preteritum)
- har unntatt (perfektum)
- unntaka (infinitiv)
- Undtagelse er et unntak eller en avvikelse fra en regel eller en generell praksis.
De spesielle forholdene var unnatakene i denne situasjonen.
Unntaket i denne regelen er viktig å huske.
Det finnes mange unntak fra denne regelen.
Dette er et unntak fra det vanlige.
Unntakene fra regelen er mange.
Unntaket bekrefter regelen.
Dette er et unntak fra regelen.
Jeg har noen unntakene.
Dette er et unntaket.
Jeg har noen unntak.
Dette er et unntak.
Jeg må unntaka en regel for å løse problemet.
Hun unntaker en regel hver dag.
Han unntok en regel i går.
Vi har unntatt en regel siden i fjor.
Unntaket er gjort.
Det finnes mange unntak.
Unntaka er gjort.
