
Substantiv i bestemt form, flertall.
Uomstøtelighetene hennes er godt kjent.
Substantiv
Grunnform: uomstøtelig
Det uomstøtelige beviset ble presentert i retten.
Hun har en uomstøtelighet som gjør henne til en god leder.
Uomstøteligheten hennes er en av hennes sterke sider.
Det finnes mange uomstøteligheter i livet.
Uomstøtelighetene hennes er godt kjent.

















