
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en uoppgjørlighet i seg.
Substantiv
Grunnform: uoppgjørlighet
Det var mange uoppgjørligheter i familien.
Hun hadde en uoppgjørlighet i seg.
Uoppgjørligheten hennes var tydelig.
Uoppgjørlighetene deres var godt kjente.

















