
Grunnform av adjektiv.
Han er en urørlig person som alltid sier hva han mener.
Han er urørlig når det gjelder å løse problemer.
Adjektiv
Grunnform: urørlig
Han er en urørlig person som alltid sier hva han mener.
Hun er mer urørlig enn noen jeg har møtt før.
Han er den mest urørlige personen jeg har noen gang møtt.
Han er urørlig når det gjelder å løse problemer.
Hun er mer urørlig enn broren sin.
Han er mest urørlig i hele familien.

















