Ordliste > u > urbefolkning
urbefolkning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En urbefolkning har en egen språk og tradisjoner.
En urbefolkning kan ha en egen språk og kultur.
En urbefolkning kan ha en annen oppfatning av tid og rom enn andre kulturer.
En urbefolkning har en sterk tilknytning til sitt land.
En urbefolkning har en unik kulturell identitet.
Substantiv
Grunnform: urbefolkning
- urbefolkning (ubestemt entall)
- urbefolkningen (bestemt entall)
- urbefolkninger (ubestemt flertall)
- urbefolknings (bestemt flertall)
- urbefolkningene (bestemt flertall)
- Urbefolkning er befolkningen som er innfødt i et område, ofte med en spesiell kulturell, historisk eller etnisk identitet. Dette kan inkludere mennesker som har levd i et område i generasjoner og har utviklet en unik kulturell praksis og tradisjoner.
Urbefolkningene i landet har en unik kultur.
Urbefolkningen i dette området har levd her i tusenvis av år.
Urbefolkninger har ofte en sterk tilknytning til naturen.
En urbefolkning har en egen språk og tradisjoner.
Urbefolkningene i landet har en rik kulturarv.
Urbefolkningen i området har en unik historie.
Det finnes mange urbefolkninger i verden.
En urbefolkning kan ha en egen språk og kultur.
Urbefolkningene i landet har rett til å delta i politiske prosesser.
Urbefolkningen i området har en unik kultur.
Det finnes flere urbefolkninger i verden som kjemper for sine rettigheter.
En urbefolkning kan ha en annen oppfatning av tid og rom enn andre kulturer.
Urbefolkningen i området har bodd der i tusen år.
En urbefolkning har en sterk tilknytning til sitt land.
Urbefolknings i Norge har en rik kulturell arv.
Urbefolkningen i Norge har en rik kulturell arv.
Det finnes flere urbefolkninger i verden.
En urbefolkning har en unik kulturell identitet.
