Ordliste > u > uredde
uredde
Grunnform av adjektiv.
Han er en uredde person som alltid er klar til å konfrontere utfordringer.
Adjektiv
Grunnform: uredde
- uredde (positiv)
- mer uredde (komparativ)
- mest uredde (superlativ)
- Uredde er en person som er modig eller ikke redd, ofte brukt for å beskrive personer som er villige til å konfrontere utfordringer uten frykt. En uredde person er noen som er klar til å møte utfordringer med mot og selvtillit, uten å la frykten ta over.
Han er en uredde person som alltid er klar til å konfrontere utfordringer.
Hun er mer uredde enn broren sin.
Han er den mest uredde personen jeg har møtt.
