Ordliste > u > ureflektert
ureflektert
Grunnform av adjektiv.
Han handlet ureflektert og kjøpte bilen uten å tenke gjennom konsekvensene.
Han hadde en ureflektert holdning til livet.
Adjektiv
Grunnform: ureflektert
- ureflektert (positiv)
- mer ureflektert (komparativ)
- mest ureflektert (superlativ)
- Ureflekterte refererer til handlinger eller tanker som ikke har blitt gjennomtenkt eller vurdert kritisk. Det kan også beskrive oppførsel som er umiddelbar og instinktiv, uten motstand eller dypere overveielse.
Han handlet ureflektert og kjøpte bilen uten å tenke gjennom konsekvensene.
Hun var mer ureflektert enn broren sin når det kom til å ta risiko.
Dette var det mest ureflekterte valget han noen gang hadde tatt.
Han hadde en ureflektert holdning til livet.
Hun var mer ureflektert enn broren sin.
Dette var det mest ureflekterte valget han noen gang hadde gjort.
