Ordliste > u > uregjerlig
uregjerlig
Grunnform av adjektiv.
Han er en uregjerlig person.
Barnet var uregjerlig og ville ikke lytte.
Adjektiv
Grunnform: uregjerlig
- uregjerlig (positiv)
- mer uregjerlig (komparativ)
- mest uregjerlig (superlativ)
- Uregjerlige refererer til noe eller noen som ikke lar seg styre eller kontrollere, ofte preget av opprørsk eller uordentlig oppførsel.
Han er en uregjerlig person.
Han er mer uregjerlig enn broren sin.
Han er den mest uregjerlige personen jeg har møtt.
Barnet var uregjerlig og ville ikke lytte.
Han ble mer uregjerlig etter å ha fått sparken.
Hun var den mest uregjerlige eleven i klassen.
