Ordliste > u > uregjerlig
uregjerlig
Grunnform av adjektiv.
Barnet var uregjerlig og ville ikke lytte.
Han er en uregjerlig person.
Adjektiv
Grunnform: uregjerlig
- uregjerlig (positiv)
- mer uregjerlig (komparativ)
- mest uregjerlig (superlativ)
- Uregjerlige refererer til noe eller noen som ikke lar seg styre eller kontrollere, ofte preget av opprørsk eller uordentlig oppførsel.
Barnet var uregjerlig og ville ikke lytte.
Han ble mer uregjerlig etter å ha fått sparken.
Han er den mest uregjerlige personen jeg har møtt.
Han er en uregjerlig person.
Han er mer uregjerlig enn broren sin.
Hun var den mest uregjerlige eleven i klassen.
