ureine

ureine er en bøyningsform av urein.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Ikke ren; skitten eller tilsølt.

   • Hun vasket de ureine hendene før hun laget mat.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Ujevn eller uklar, gjerne fordi noe er oppblandet eller iblandet feil; også om sang som ikke treffer tonene rent.

   • Koret sang ureint da flere sangere traff tonene litt forskjellig.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Ikke korrekt eller etter reglene, ulovlig eller sjofel.

   • Laget ble beskyldt for å ha brukt ureine metoder for å vinne.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   I strid med god skikk eller moral; uanstendig eller syndig.

   • Han skammet seg over dei ureine tankane sine.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   I religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe man må holde seg helt borte fra.

   • Etter religiøse regler skulle de holde seg unna urein mat.

Bøyning av urein

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

urein

positiv, flertall

ureine

positiv, bestemt, entall

ureine

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

ureint

Ordform

ureinere

ubestemt

ureinest

bestemt

ureineste

Oppdatert 2026-10-14.