urenheten
urenheten er en bøyningsform av urenhet.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Tilstanden av å være uren.
- I fortellingen ble sykdommen sett på som et tegn på urenhet.
substantiv · entall, bestemt
Noe som er urent, oppblandet med andre stoffer eller skittent.
- Filteret fjernet urenhetene fra drikkevannet.
substantiv · entall, bestemt
Dårlig moral eller usedelighet.
- I romanen ble handlingen fordømt som urenhet.
Bøyning av urenhet
- entall, ubestemt
- urenhet
- entall, bestemt
- urenheten / urenheta
- flertall, ubestemt
- urenheter
- flertall, bestemt
- urenhetene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «urenheten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.