Uretning betyr å gå eller bevege seg i en annen retning enn den ønskede eller riktige.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Han gikk i feil uretning.
Substantiv
Grunnform: uretning
Han gikk i feil uretning.
Uretningen var feil.
De gikk i forskjellige uretninger.
Uretningene var forskjellige.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uretning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















