urett
Betydning og eksempler
substantiv
Urimelig eller urettferdig behandling eller handling, særlig en krenkelse eller et overgrep mot noen.
- Hun klaget over uretten hun var blitt utsatt for på arbeidsplassen.
substantiv
Det å ta feil eller ha en uriktig oppfatning; en feiltakelse eller et feilgrep.
- Han hadde urett da han mente at døren var låst.
adjektiv
Uriktig eller gal; som adverb beskriver det at noe blir gjort eller besvart på feil måte.
- Eleven svarte urett på spørsmålet.
adjektiv
Klanderverdig eller ulovlig; om noe det er grunn til å klandre eller som bryter loven.
- Retten slo fast at handlingen var urett og ulovlig.
Bøyning av urett
- entall, ubestemt
- urett
- entall, bestemt
- uretten
- flertall, ubestemt
- uretter
- flertall, bestemt
- urettene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- urett
- positiv, flertall
- urette
- positiv, bestemt, entall
- urette
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- urett
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «urett». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.