
Substantiv i bestemt form, entall.
Urinprøvetakinga ble gjennomført på sykehuset.
Urinprøvetakingen ble gjennomført på sykehuset.
Urinprøvetakingen var en del av den årlige sjekk-opp.
Substantiv
Grunnform: urinprøvetaking
Legen ordnet en urinprøvetaking for å sjekke pasientens helsetilstand.
Urinprøvetakinga ble gjennomført på sykehuset.
Det ble gjennomført flere urinprøvetakinger i løpet av dagen.
Urinprøvetakingene viste at pasienten hadde en infeksjon.
Urinprøvetakingene ble gjennomført på sykehuset.
Urinprøvetakingen ble gjennomført på sykehuset.
Det ble gjennomført flere urinprøvetakinger på sykehuset.
En urinprøvetaking ble gjennomført på sykehuset.
Urinprøvetakingen var en del av den årlige sjekk-opp.
Urinprøvetakinger er en vanlig prosedyre i medisinsk praksis.
En urinprøvetaking er nødvendig for å diagnostisere sykdommen.
















