Ordliste > u > uskyldig
uskyldige
Substantiv i bestemt form, flertall.
De uskyldige menneskene ble løslatt.
De uskyldige ble drept i krigen.
Substantiv
Grunnform: uskyldig
- uskyldige (bestemt flertall)
- uskyldig (positiv)
- uskyldigere (komparativ)
- (komparativ)
- uskyldigste (superlativ)
- Uskyldig betyr en person som ikke har gjort noe galt eller som ikke har noen skyld.
Han er uskyldig.
Hun er uskyldigere enn ham.
Barnet er det uskyldigste av alle.
De uskyldige menneskene ble løslatt.
En uskyldig person ble dømt.
Mange uskyldige mennesker ble påvirket.
Han er uskyldig i denne saken.
De uskyldige ble drept i krigen.
Den uskyldige ble drept i krigen.
Uskyldige ble drept i krigen.
En uskyldig ble drept i krigen.
