
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er en uskyldighet som ikke fortjener slik behandling.
Barndommen er en tid for uskyldighet.
Substantiv
Grunnform: uskyldighet
Hun er en uskyldighet som ikke fortjener slik behandling.
Uskyldigheten hennes er åpenbar.
De er uskyldigheter som ikke har gjort noe galt.
Uskyldighetene deres er åpenbare.
Barna vokste opp i uskyldighetene.
Hun var et bilde på uskyldigheten.
Livet er fullt av uskyldigheter.
Barndommen er en tid for uskyldighet.

















