uskyldighet
Betydning og eksempler
substantiv
Det at noen ikke har skyld.
- Hun håpet at vitnene kunne bekrefte uskyldigheten hennes.
substantiv
En uskyldig person.
- I fortellingen ble den anklagede uskyldigheten løslatt.
Bøyning av uskyldighet
- entall, ubestemt
- uskyldighet
- entall, bestemt
- uskyldigheten / uskyldigheta
- flertall, ubestemt
- uskyldigheter
- flertall, bestemt
- uskyldighetene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uskyldighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.