ustø
Betydning og eksempler
adjektiv
Som ikke står eller holdes stødig, men vakler eller er ustabil; brukt adverbielt betyr det på en ustø måte.
- Det ustø bordet vippet da hun satte koppen fra seg.
adjektiv
Som ikke behersker en ferdighet fullt ut.
- Han er fortsatt ustø i rettskriving og sjekker hvert ord.
Bøyning av ustø
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ustø
- positiv, flertall
- ustø / ustøe
- positiv, bestemt, entall
- ustø / ustøe
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- ustøtt
- Ordform
- ustøere
- ubestemt
- ustøest
- bestemt
- ustøeste
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ustø». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.