utartet
utartet er en bøyningsform av utarte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Utvikle seg i en uheldig eller mer alvorlig retning.
- Den rolige samtalen utartet til en høylytt krangel.
Bøyning av utarte
- verb · infinitiv
- utarte
- verb · presens
- utarter
- verb · infinitiv, passiv
- utartes
- verb · presens, passiv
- utartes
- verb · preteritum
- utarta / utartet
- verb · perfektum partisipp
- utarta / utartet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utarta / utartet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utarta / utartet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utarta / utartete / utartede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utarta / utartete / utartede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utartende
- verb · imperativ
- utart
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utartet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.