utbryt
utbryt er en bøyningsform av utbryte.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Plutselig si eller rope noe.
- «Endelig ferdig!» utbrøt hun da hun leverte inn oppgaven.
verb · imperativ
Plutselig oppstå, særlig om brann eller sykdom.
- Det utbrøt brann i lagerbygningen i løpet av natten.
Bøyning av utbryte
- verb · infinitiv
- utbryte
- verb · presens
- utbryter
- verb · infinitiv, passiv
- utbrytes
- verb · presens, passiv
- utbrytes
- verb · preteritum
- utbrøt / utbrøyt
- verb · perfektum partisipp
- utbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utbrutt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utbrutte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utbrutte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utbrytende
- verb · imperativ
- utbryt
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utbryt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.