utbytte
Betydning og eksempler
verb
å bruke noen eller noe grovt for å skaffe seg selv økonomisk vinning
- Arbeiderne ble utbyttet av bedriften.
substantiv
fordel eller nytte man får av å gjøre noe eller av en erfaring
- Hun hadde stort utbytte av kurset.
substantiv
økonomisk eller materiell fortjeneste som kommer av noe
- Aksjonærene fikk utbytte fra selskapet.
Bøyning av utbytte
- verb · infinitiv
- utbytte
- verb · presens
- utbytter
- verb · infinitiv, passiv
- utbyttes
- verb · presens, passiv
- utbyttes
- verb · preteritum
- utbytta / utbyttet
- verb · perfektum partisipp
- utbytta / utbyttet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utbytta / utbyttet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utbytta / utbyttet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utbytta / utbyttete / utbyttede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utbytta / utbyttete / utbyttede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utbyttende
- verb · imperativ
- utbytt
- entall, ubestemt
- utbytte
- entall, bestemt
- utbyttet
- flertall, ubestemt
- utbytter
- flertall, bestemt
- utbytta / utbyttene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utbytte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.