
Substantiv i bestemt form, entall.
Utenriksministeren er ansvarlig for utenrikspolitikken i landet.
Utenriksministeren uttalte seg om den aktuelle situasjonen.
Utenriksministeren uttalte seg om landets utenrikspolitikk.
Utenriksministeren fra Norge holdt en tale.
Utenriksministeren uttalte seg om situasjonen.
Utenriksministeren fra Norge holdt en tale på FN-møtet.
Utenriksministeren møter statsministeren i dag.
Substantiv
Grunnform: utenriksminister
Utenriksministrene fra flere land møttes for å diskutere internasjonale spørsmål.
Utenriksministeren er ansvarlig for utenrikspolitikken i landet.
Flere utenriksministre deltok i møtet.
En utenriksminister representerer landet i internasjonale spørsmål.
Utenriksministrene fra flere land møttes for å diskutere internasjonale relasjoner.
Utenriksministeren uttalte seg om den aktuelle situasjonen.
Flere utenriksministre deltok på møtet.
En utenriksminister må være dyktig i diplomatisk arbeid.
Utenriksministeren uttalte seg om landets utenrikspolitikk.
Flere utenriksministrer deltok i møtet.
En utenriksminister har ansvaret for et lands utenrikspolitikk.
Utenriksministrene fra flere land møttes i dag.
Utenriksministeren fra Norge holdt en tale.
Utenriksministrene fra flere land møttes for å diskutere internasjonale forhold.
En utenriksminister må være godt informert om internasjonale forhold.
En utenriksminister er en offentlig tjenestemann i en nasjon.
Utenriksministerne møttes i dag.
Utenriksministeren uttalte seg om situasjonen.
Utenriksministeren fra Norge holdt en tale på FN-møtet.
Utenriksministre fra ulike land deltok på konferansen.
Utenriksministeren møter statsministeren i dag.
En utenriksminister er ansvarlig for utenrikspolitikken.
Utenriksministrene fra flere land møtes i FN.
Flere utenriksministre deltar i konferansen.
Flere utenriksministrer deltok på møtet.

















